noen av dere har kanskje sett at det er flere saker om tatoveringene ute å går. jeg har selv vært med på to av de, en i VG og en for NRK. jeg legger merke til at det er så mange som mener at det ikke er bra, at vi har tatt dårlige valg og at dette vil ødelegge oss i fremtiden. dette er for meg helt utrolig. 

til de der ute som tror at min tatovering vil ødelegge meg.. 22 juli var dagen jeg var sterkere en en bjørn. det var dagen hvor jeg løp uten å kjenne pusten, jeg skadet meg uten å kjenne smerten, jeg var med på å redde mitt liv, kjæresten min sitt og kanskje flere. tatoveringen min står ikke bare for det vonde som har skjedd, den står for styrke og kjærlighet. om jeg ikke vil at den skal dominere under noen omstendigheter, tar jeg på meg en jakke. men jeg kommer aldri, aldri til å være flau eller redd for å vise den frem. hendelsen følger meg hver enste dag, så hvorfor skal jeg ikke kunne ha den tatovert på armen min? jeg vil prate om det, jeg vil fortelle folk hva som skjedde den dagen, jeg vil at alle skal få svar, å ikke gå rundt i en liten skremt boble.

jeg sitter med tårene i øya, for det er ikke bare en blekklump jeg har på armen. jeg er ikke stemplet. dette er meg. det er en måte å takle hverdagen på. 

♥hva tenker egentlig dere? si hva som helst som ligger på hjertet.

leppene er smålig blå. jeg har lært at det å være regisør er et hardt hundeliv. jeg har smått begynt å skrive en bok og  i dag skal vi se på flere møbler til leiligheten. 

nå har det endelig blitt svart på hvitt! papirene er underskrevet, og levi og jeg tar over leiligheten den 1.desember!  planen var at vi skulle flytte inn i april, men brått ble alt forandret. vi skal bo innenfor fredriksten festnings murer, i et fint to etasjes murhus. vi kan se utover hele byen, og ned til fjorden. den skal bli så rar og fin! endelig har jeg noe stort å se frem til. 

På forhånd, beklager for masse skrivefeil. Første gang jeg svarte på dette forsvant alt, derfor ble jeg litt stressa nå.Vet heller ikke hvorfor skriften er så rar.

Hvordan er ditt forhold til politikk nå? Kommer du fortsatt til å brenne for det,

eller vil du bare glemme det?

- Jeg står fortsatt for mine meninger, og jeg vil så gjerne være aktiv! Men akkuratt

nå trenger jeg bare en pause fra det meste. Ettersom jeg er styremedlem så må jeg

være med på de vanlige møtene, men ikke særlig utover det.

I media er det veldig mye fokus på hvordan AUF skal ta Utøya tilbake, men

hvordan føler du det?

- Det er som en venn av meg sa, jeg skal tilbake, jeg vet bare ikke om jeg tør. jeg

har for mange fine minner derifra, og jeg vil ikke la han vinne. Jeg tror heller ikke at

de som forsvant ville att vi skulle slutte å dra dit. 

hva er det vondeste med det som har skjedd? 

- Det vondeste er å sitte igjen å føle seg så utrolig liten. Uten ord, uten å være helt

normal. 

 synes du at du ble forandret mye som person etter det som skjedde?

- Jeg håper såklart at noe av det går over, for jeg er skvetten, paranoid og sliten.

Men samtidig har det kommet fine ting. Et sammhold som er helt fantastisk, det at

jeg setter pris på veldig små ting nå. Det at jeg føler jeg kan gjøre hva som helst.
 

Hvordan ser du på kjæresten din nå etter det som skjedde?

- Ettersom vi gikk gjennom denne dagen sammen, føler jeg at vi har et mye sterke

forhold en mange andre. Jeg liker å tro at småkrangling og sure ting ikke gjør noe,

for det at vi har livet sammen betyr så mye mer. Jeg vet også det at han ikke ville

løpt fra meg om noe farlig skjedde, for å si det sånn. 

Er du redd for å være alene?

- ja. i mørket, steder jeg ikke kjenner og i store steder med mye folk. 

hvor lenge var du på utøya fra det startet?

- Jeg husker at klokka var kvart på noe når jeg satt meg i bilen mot sundvollen.

ettersom det hadde vært stille en god stund den siste tiden vi var på øya, har jeg

kommet frem til at vi var der i litt over to timer.


fikk du tilbake tingene dine?

Jeg mista lommeboka mi og nirvana jakka inne i storsalen når vi løp ut. Derfor fikk

jeg det tilbake i "god" stand. For noen uker siden så jeg et bilde på facebook at

ugleveska mi! Da var det en av de andre i øsfold som hadde fått den i kofferten sin. 

Levi fikk ingenting tilbake. Så som dere ser var det store forskjell. Noen fikk tilbake

alt, og andre ingenting.

mistet du nære venner?

- Når jeg åpnet VG fredagen etter, så kjente jeg igjen 12 ansikter. 6 av de var fra

østfold, og en av de fra min by. Jeg skal ikke si jeg var i noen nær vennekrets, men

vi vokste opp sammen med teater, skole og familie. 

hvor gjemte du deg?

- Jeg har tidligere lagt ut bilde av hvor jeg var, så det er bare å se litt

lengre ned på siden.

såg du Abb ?

-  Nei, heldigvis ikke. Jeg skulle til å se ut av vinduet, men da ble lyden så høy at jeg

kastet meg ned på gulvet.

hva vil du at folk skal si til deg når de møter deg? vil du snakke om hendelsen

eller prøve å fokusere på noe annet?

- Hva som helst! Det er bare bra for meg å snakke om litt vanlige ting også, men om

folk lurer på noe så oppfordrer jeg til å spørre istede for å holde det igjen.

og hva tenker du om folk som snakker om at de stemmer høyre eller frp og

sånt nå? er du redd for at det er flere som har lyst til å gjøre det samme som

han?

- Jeg klarer ikke å ta den borgelige siden veldig seriøst,så nei, jeg er ikke redd. Folk må få være med i hvilke partier de vil, men når de ikke klarer å være saklige så blir det så teit. Jeg bruker heller energien min på andre ting. Alle er potensielle gale til det motsatte blir bevist.

jeg føler at det burde det være mulig for dere å spørre om det er noe dere lurer på ( for å presisere litt, om 22.juli) . jeg forstår så utrolig godt at dere ikke tør, så derfor sier jeg vær så god. spør om det er noe dere lurer på, jeg setter selv grensene for hva jeg  vil svare på, men det er ikke nødvendig å stille spørsmål dere selv forstår er litt vel drøye.

svarer iløpet av helgen en gang tenker jeg.

etter å endt opp med kvalme og skjelving etter en del youtubevideoer fikk jeg lyst til å skrive et leserinnlegg til avisa. dette var hva jeg endte opp med: 

Når gikk alt galt? Når ble mennesker så kalde og hjerteløse? Siden tidenes morgen har mennesket utviklet seg fremover. Vi lagde ild, vi lagde hjulet, vi lærte oss å kommunisere, og vi lærte oss å ta vare på oss selv og andre. Alt gikk fremover, og ingenting tydet på at vi skulle tilbake til å være huleboere med det første. Så når begynte menneskeligheten å gå i revers? Når og hvor gikk det galt?

De første ukene etter 22. Juli sto Norge sammen som en sterk og godhjertet nasjon, nå, bare tre måneder senere, ser jeg nok en gang på en ond verden. Mennesker som ikke tenker på annet enn penger, mennesker som ikke ser andre folks smerte. Mennesker som lager motbydelige filmer og spill om den dagen vi løp med djevelen i helene. Folk som ler av sultkatastrofer, massakrere, voldtekter og vold. Det finnes så mange religioner, visjoner, livstiler og tanker, men når stoppet dette oss fra å være det utviklende mennesket? Hvorfor tillater vi oss selv å bli så kalde? Hva er det egentlig som skal til for at menneskene kan leve i harmoni?

Jeg tror på en verden full av fred og kjærlighet. Men jeg tror også at det blir langt etter min tid. Det tar tid å bli et humant menneske, og nå som vi har startet på bunnen igjen må vi nok vente en god stund før verden blir slik vi ønsker. Noe må gjøres, for her vi står i dag, er vi på god vei til å bli huleboere.

- v.k.v.k 

Edit: Har fått dette på trykk i den lokale avisa og aftenposten faktisk!

noen dager føler jeg meg som den tøffeste av alle. jeg føler at jeg har gått gjennom ild og jern, og at ingen noen gang vil forstå det. når jeg går nedover gata føler jeg meg sterk og levende, nesten bra. så er det som en bil bråbremser og stoltheten moser alle innvollene i et stort smell. men det er okay, for de få minuttene det varer er jeg kongen på haugen. 

Da var jeg en dag for tidlig hjemme fra kurset. etter å ha sett på toy story 3 til klokka var fem i natt ble dagen ganske tung og drøy, men før det hadde jeg en herlig helg!

vi hadde en syk konkuranse hvor vi skulle samle alt fra stein til sokker og skrive sanger og dikt. 

må nesten legge til at alle hadde lyst til å spise sølekake vår, den så så god ut! (bilde på facebook) så det beste av alt, laget jeg var med på vant! så snart skal vi på stortinget (wuhu)

vår kjære eskil kom en tur, så jeg dedikerer dette bildet til jens.

vi lagde nyhetsoppslag, lagde film, fikk høre om hvordan man skal takle media, midtøsten, litt skolepolitikk og komunikasjon.

i morgen drar jeg på auf kurs. det blir første gang siden utøya at jeg drar på overnatting med så mange mennesker. så mange herlige engasjerte ungdommer. det skal bli fint, for jeg vet at alle kommer til å ta vare på hverandre. at alle er der med en klem og et stort smil. må allikevel si at skrekken er der. hodet mitt gir ikke tillatelse til å være helt glad. det er på tide med et stort rebelskt opprør mot meg selv. 

♥høstferie eller ikke, hva gjør dere? 

 

det går ikke en skoledag uten at jeg titter nervøst mot døra. det går ikke en skoledag uten at jeg planlegger rømningsveier. kroppen og hodet mitt er på vakt 24/7, noe som gjør at når jeg kommer hjem etter åtte timer med frykt faller jeg nermest ned i senga mi. tankene mine sloss om plassen, og jeg må skyve de unna for å være glad og normal. jeg holder meg selv bak lyset. det er ikke lengre jeg som prater eller nikker. for nå er en ond ond mur som stenger meg ute fra alle. jeg vil bare rive den jævla muren. 

1. Siste du drakk: ekstra lett melk. noe av det beste jeg vet!

2. Cola eller Pepsi Max: jeg er svak for begge deler....

3. Jordbær eller bringebær: bringebær!! så mye mer smak!

4. Har du fått nye venner i år: har møtt så mange utrolige aufere at jeg blir helt varm!

5. Ledd til du har begynt å gråte: jeg kan love dere at galgehumor får frem hver tåre du har! 

6. Funnet ut hvem dine virkelige venner er: helt klart! det er så deilig å være trygg. 

7. Hvordan feiret du din siste bursdag: husker ikke, har ikke feiret bursdagen min på mange år.

8. Når våknet du i dag: halv to....har ikke sovet så lenge på mange ..år. 

9. Hva gjorde du midnatt i går: så på sessong to av greys anatomy og spiste karamellpudding.

10. Nevn noe du IKKE kan vente på: å bli frisk. 

11. Hva ville du forandret i livet ditt:  jeg vil forandre meg selv så jeg ble mer positiv og glad. mer latter, mer godt humør. skulle gjerne vært litt mer økonomisk også.

12. Piercinger: akkuratt nå har jeg tre hull i ørene og piercing i septumen. men fikk min første piercing når jeg var tretten, den bodde i øyenbrynet. så fikk jeg i leppa, så fikk jeg i overleppa. 

13. Tatovering: har en ugle på venstre håndledd, og mitt lille land/ankeret på høyre arm.

14. Nå skal jeg: komme meg opp, slenge i litt hårkur og bli en prinsesse.

15. Lyst til å gifte deg: ja.

16. Romantisk eller spontan gutt: ja takk begge deler.

17 Tatovering eller piercing: tatovering

18. Tror du på deg selv: ikke alltid.

19. Tror du på kjærlighet ved første blikk: ja

20. Hva er den ene tingen du ikke kan leve uten: kjærlighet 

♥ så, 10 ting om ditt liv? 

på utsiden er vi bare et vanlig par bakerst i bussen. men om dere ser oss inn i øynene ligger det mye der som dere egentlig ikke vil se. jeg forstår så utrolig godt at hverdagen er tilbake for de fleste. jeg forstår utrolig godt at det som har skjedd ikke lengre er en vanlig del av hverdagen deres. men for meg er det der hver enste dag. jeg kan ikke gå en dag uten å føle på redselen, sorgen og smerten. så lenge jeg respekterer at dere har gått videre, må dere reskeptere at jeg og mange hundre andre ikke har det. jeg ber ikke om spesialbehandling. bare forståelse og varsomhet. 

  I går rodde vi sammen til håvards fine hytte. vi spiste og drakk til vi sprakk, og vi hadde en brakende kveld. dere er en så fin gjeng. brått var det jo høst i tillegg. den fineste, teiteste, tryggeste og mest fargerike årstiden. Det er fint å kunne tenke på alt det som er fint, som ; nakne trær. orange. gult. strømper. skjerf. kaffe. bøker. røkelse. lys. tepper. filmer.