jeg vet at så mange var spente, så derfor legger jeg ut bildet av våre helt ferske tatoveringer. den til venstre er levi sin, og den til høyre er min. det var så utrolig deilig å få gjort det. 

først og fremst vil jeg si takk. takk for all omtanke, alle hjertene og de gode ordene. dere aner ikke hvor mye fine ord hjelper.

så til saken. etter alt som har skjedd så kommer jeg ikke til å skrive her på en god stund. jeg har kjøpt meg en dagbok, og har tenkt til å la tankene mine få være litt mer private. jeg kommer helt sikkert tilbake med fine innlegg om varme dager, kjærlighet og lykke. men akkuratt nå trenger jeg å gjøre ting litt for meg selv.

nok en gang, takk.

så hvordan skal man leve? når blir livet slik det en gang var? når kroppen og hjernen blir fremmede, og ikke lengre kjenner hverandre. når hjertet dunker litt tungere en før. hadde noen hatt fasiten, hadde jeg kjøpt den.

jeg prøver å le. le så mye jeg kan, se på serier hvor ingenting vondt skjer, tegne, kose med fine dyr, lese magiske bøker og ikke minst glede meg til den nye tatoveringen.men hva skal egentlig til for å gjenforene hjerne og kropp? hva skal til for å få hjertet til å dunke lett av lykke? nok en gang, hadde noen hatt fasiten, hadde jeg kjøpt den.

jeg savner dere.