i dag kjørte vi forbi det største og fineste jordet jeg har sett på lenge. gult så langt øyet kunne se, og fylt med elg og rådyr. så jeg prøvde å ta noen bilder av tantebarnet mitt! jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg syntes det ser ut som om jeg har photoshopa hun inn i et bilde. det er vel bare å prøve mer tenker jeg.

så lå jeg her. syk og forlatt! vel, ikke helt forlatt, men helt syk i det minste. det fine er at det gjør ikke så mye, nå som jeg kan ligge å se etter tattoveringer... som jeg faktisk kan ta! har tegnet noen, sett mange, vært sikker og usikker. jeg tror nok det blir en stund før jeg gjør det. jeg skal være helt sikker på det jeg velger, det må være perfekt.

den skal ha betydningen jeg er ute etter, se både annerledes, unik og feminin ut. den øverst til venstre er en miks av levi og mine fantastiske tanker. den skal symbolisere friheten til å være seg selv. er bare redd at den kan bli for rotere.. så ja, vi får se. kanskje du har noen tips?

litt dårlig bilde, men det er det enste jeg har fått tatt av det ( var en julegave til min ene søster)

Best av alt liker hun og sitte og studere de. Studere måten de går, snakker, ler og løfter glassene sine på. Hvor hendene deres hviler under bordet, og hvor mange ganger de blunker i løpet av et minutt. Hun sitter der med sigaretten og konjakken sin. Sier aldri et ord, hilser aldri på noen. For ingen kjenner henne, og hun kjenner ingen. Folk snakker. Hun forstår på blikkene deres at det ofte er henne som er samtaleemnet. Hun legger sigaretten mot leppene, trekker inn og blåser ut. Igjennom den tykke skyen av røyk ser hun en gruppe mennesker som ler.

jeg sa i går at jeg skulle male et nytt bilde, og det gjorde jeg. ettersom jeg hadde universets fineste i tankene ble det et bilde fra universet, til han. det jeg liker best med bildene jeg maler er betydningen av de. usynlige for de uvitende, men så skarpe og klare for meg sev.

så værsågod finen, din førjulsgave fra meg til deg.

da var enda et maleri ferdig. i utgangspuntet skulle jeg male for å gi bort i julegave, men så fikk jeg denne herlige ideèn... og nå klarer jeg ikke å gi det fra meg. litt egoistisk, men det er faktisk vanskelig og gi bort en "del" av seg selv.

det kjedelige med meg og maling er at det går så alt for fort. startet på dette i går kveld, og for litt siden skrev jeg signaturen min på det.

da var bilde nr.2 ferdig. grunnen til at dere ikke har sett/hørt mye fra meg de siste dagene er vel dårlig tid og liten lyst. er ikke hjemme før i fire tiden, og da er det skolearbeid og kjæresten min som er prioriteringene. inspirasjonen til å blogge er ikke her hele tiden, men jeg har derimot fått litt hekta på å male.

joda, det skal nok ta seg opp snart, trenger bare litt ro.

male male male, jeg har så mange ideèr og tanker. skulle ønske jeg hadde flere vegger på rommet mitt, jeg har ikke plass til et eneste bilde til.

etter to uker med maling bare malte jeg over alt sammen, og kom opp med noe nytt. en fin fredagskveld  med min fine prins, med hvert vårt lærret og hver vår pensel malte vi med lyden av regn og torden. jeg tror virkelig jeg har funnet noen jeg liker å drive med ( utenom foto da) så nå blir det nok mange malerier fremover.