Stenbrott

etter å endt opp med kvalme og skjelving etter en del youtubevideoer fikk jeg lyst til å skrive et leserinnlegg til avisa. dette var hva jeg endte opp med: 

Når gikk alt galt? Når ble mennesker så kalde og hjerteløse? Siden tidenes morgen har mennesket utviklet seg fremover. Vi lagde ild, vi lagde hjulet, vi lærte oss å kommunisere, og vi lærte oss å ta vare på oss selv og andre. Alt gikk fremover, og ingenting tydet på at vi skulle tilbake til å være huleboere med det første. Så når begynte menneskeligheten å gå i revers? Når og hvor gikk det galt?

De første ukene etter 22. Juli sto Norge sammen som en sterk og godhjertet nasjon, nå, bare tre måneder senere, ser jeg nok en gang på en ond verden. Mennesker som ikke tenker på annet enn penger, mennesker som ikke ser andre folks smerte. Mennesker som lager motbydelige filmer og spill om den dagen vi løp med djevelen i helene. Folk som ler av sultkatastrofer, massakrere, voldtekter og vold. Det finnes så mange religioner, visjoner, livstiler og tanker, men når stoppet dette oss fra å være det utviklende mennesket? Hvorfor tillater vi oss selv å bli så kalde? Hva er det egentlig som skal til for at menneskene kan leve i harmoni?

Jeg tror på en verden full av fred og kjærlighet. Men jeg tror også at det blir langt etter min tid. Det tar tid å bli et humant menneske, og nå som vi har startet på bunnen igjen må vi nok vente en god stund før verden blir slik vi ønsker. Noe må gjøres, for her vi står i dag, er vi på god vei til å bli huleboere.

- v.k.v.k 

Edit: Har fått dette på trykk i den lokale avisa og aftenposten faktisk!