day 76
det går ikke en skoledag uten at jeg titter nervøst mot døra. det går ikke en skoledag uten at jeg planlegger rømningsveier. kroppen og hodet mitt er på vakt 24/7, noe som gjør at når jeg kommer hjem etter åtte timer med frykt faller jeg nermest ned i senga mi. tankene mine sloss om plassen, og jeg må skyve de unna for å være glad og normal. jeg holder meg selv bak lyset. det er ikke lengre jeg som prater eller nikker. for nå er en ond ond mur som stenger meg ute fra alle. jeg vil bare rive den jævla muren.
