day 73.

på utsiden er vi bare et vanlig par bakerst i bussen. men om dere ser oss inn i øynene ligger det mye der som dere egentlig ikke vil se. jeg forstår så utrolig godt at hverdagen er tilbake for de fleste. jeg forstår utrolig godt at det som har skjedd ikke lengre er en vanlig del av hverdagen deres. men for meg er det der hver enste dag. jeg kan ikke gå en dag uten å føle på redselen, sorgen og smerten. så lenge jeg respekterer at dere har gått videre, må dere reskeptere at jeg og mange hundre andre ikke har det. jeg ber ikke om spesialbehandling. bare forståelse og varsomhet.
Mari Søvre
04.10.2011 kl.00:06
tinekatrine
04.10.2011 kl.08:14
johanne
04.10.2011 kl.12:56
jeg kan ikke en gang forestille meg smerten deres
varg
04.10.2011 kl.13:29