day 73.



på utsiden er vi bare et vanlig par bakerst i bussen. men om dere ser oss inn i øynene ligger det mye der som dere egentlig ikke vil se. jeg forstår så utrolig godt at hverdagen er tilbake for de fleste. jeg forstår utrolig godt at det som har skjedd ikke lengre er en vanlig del av hverdagen deres. men for meg er det der hver enste dag. jeg kan ikke gå en dag uten å føle på redselen, sorgen og smerten. så lenge jeg respekterer at dere har gått videre, må dere reskeptere at jeg og mange hundre andre ikke har det. jeg ber ikke om spesialbehandling. bare forståelse og varsomhet. 

4 kommentarer

Mari Søvre

04.10.2011 kl.00:06

i ny og ned, sitter jge ned, og tenker på det som skjedde, og dere det omfavnet. fortsatt utrolig vanskelig å vite hva jeg skal si

tinekatrine

04.10.2011 kl.08:14

er det folk som ikke klarer å respektere det? ...noen har rett og slett bare litt for mye luft mellom ørene.

johanne

04.10.2011 kl.12:56

selv om jeg ikke opplevde det selv, syns jeg fortsatt det gjør grusomt vondt

jeg kan ikke en gang forestille meg smerten deres

varg

04.10.2011 kl.13:29

// det er beklageligvis folk som drar frem lekevåpen, snakker høyt om ting de egentlig ikke vet noe om. nevner navnet hans.. de tenker vel egentlig ikke over hva de gjør, og jeg kan ikke bli sint for det. det er ikke deres ansvar å passe på meg. så det er så lite jeg egentlig kan gjøre med det!

Skriv en ny kommentar

hits