Stenbrott

jeg røyka livet, så kasta samfunnet meg ut. flere av dere har kanskje lurt litt på hva jeg mener med det. det er rett og slett det beste sitatet jeg kunne få ut av en forvirrende, fin, trist, vond og rar situasjon.

som alle andre forandret jeg meg. jeg fikk sterkere meninger, fikk et større behov for å utrykke meg og for å vise hvem jeg virkelig var. som en narkoman leter etter sine krystaller, gikk jeg på leting etter det som ville fullføre meg. jeg fant det jeg likte, jeg tok til meg ting på en helt annet måte. alt luktet og så annerledes ut. som alt annet, så måtte det offre til. det gamle livet, de gamle vennene. det er kanskje noe av det vondeste jeg har gjort, men det har også hjulpet meg så utrolig mye. jeg vet hvem jeg er, og hva jeg står for. jeg gjorde som jeg ville, og fikk min straff.

det fine er at jeg faktisk ser det vakre i det. jeg ser at det ikke har vært forgjeves. ting er enda ikke akkurat slik jeg ønsker, men ting tar tid. heldigvis for meg, har jeg masse tid.