Stenbrott

krøller fingrene i lommene. det er så kaldt at det svir på nesa og banker i hodet. vrir fingrene litt rundt, prøver å varme de. mørket sluker meg, ikke på den gode gamle måten. nei, på måten som trygler beina dine om å sette opp farten. løp. løp dit det er trygt. skulle hat en hund, en vaktbikkje. nei, da måtte jeg tatt hendene ut av lommene.. det begyner å bli litt varmere i lomma, men nesa svir enda. ser litt opp fra bakken, noen ganger er det smart å se lengre en til nesetippen, så da ser jeg da. jeg ser løvene på bakken, de intense fargene, og eksosen som henger igjen etter bilene. det er så kaldt. skulle hat vanter. vet ikke hvorfor jeg er her egentlig, kan ikke huske hvordan jeg kom hit. går på måfå, må bare ut. luft.  men til tross for den bitene smerten så hjelper det, pusten og hjertet får ro her ute i mørket.

skulle hat en hund. noen som kunne passe på både meg og hjertet mitt.