Å bo sammen under et lite tak.
I dag har Levi og jeg lekt på flickr- apartment. Vel, dette er bildene jeg fant da. Men hei, vi er litt smågale etter å innrede vår egen lielighet.
Bare se på de utrolig fine detaljene.Små jordklodelys, dinosaurer, postkortene, luftballongen, buddahbildet.

Og det vi liker mest er tanken på en madrass midt i stuen, fyllt av tepper og fine puter i enda finere farger.



Seriøst, vi må ha en fisk over døra. eller døra, en av dørene. Eller hvorfor ikke forskjellige fisker over alle dørene.

Foto//....Pinlig å si det, men....ukjent.
Jeg liker å bo hjemme hvor alt er gratis, klærne mine blir vasket og maten blir laget for meg. Men jeg tror nok at vi skulle klare oss fint jeg. Vi lærer raskt begge to, og han er en superkokk (han liker å kaste honning over maten og steke det). Vi skulle pyntet fint med de tingene vi hadde klart å skrape sammen, og lukke øynene å tenke på bilder som dette de gangene vi syntes det ble for ille. Som i mattetimen i dag, hvor jeg bøyde meg ned og fikk taket utenfor vinduet til å bli en innsjø, og taket over oss til å bli en litt stygg himmel.
Ettersom han er syvsoveren, skulle jeg lagd eggehakk til han før han sto opp, og såklart glemme saltet. Men det går fint, da pøser man på med klyste tomater. Når han var oppslukt i å spille pokèmon, skulle jeg vært optatt med å tegne kjendiser på paint (dere vil forstå om en stund, eller om dere har meg på facebook) og når vi begge var der både psykisk og fysisk skulle vi bare vært der for hverandre, på alle måter.
Så selv om ting ikke er slik nå, er det fint å kunne late som det i noen minutter. Det hjelper.

Bare se på de utrolig fine detaljene.Små jordklodelys, dinosaurer, postkortene, luftballongen, buddahbildet.

Og det vi liker mest er tanken på en madrass midt i stuen, fyllt av tepper og fine puter i enda finere farger.



Seriøst, vi må ha en fisk over døra. eller døra, en av dørene. Eller hvorfor ikke forskjellige fisker over alle dørene.

Foto//....Pinlig å si det, men....ukjent.
Jeg liker å bo hjemme hvor alt er gratis, klærne mine blir vasket og maten blir laget for meg. Men jeg tror nok at vi skulle klare oss fint jeg. Vi lærer raskt begge to, og han er en superkokk (han liker å kaste honning over maten og steke det). Vi skulle pyntet fint med de tingene vi hadde klart å skrape sammen, og lukke øynene å tenke på bilder som dette de gangene vi syntes det ble for ille. Som i mattetimen i dag, hvor jeg bøyde meg ned og fikk taket utenfor vinduet til å bli en innsjø, og taket over oss til å bli en litt stygg himmel.
Ettersom han er syvsoveren, skulle jeg lagd eggehakk til han før han sto opp, og såklart glemme saltet. Men det går fint, da pøser man på med klyste tomater. Når han var oppslukt i å spille pokèmon, skulle jeg vært optatt med å tegne kjendiser på paint (dere vil forstå om en stund, eller om dere har meg på facebook) og når vi begge var der både psykisk og fysisk skulle vi bare vært der for hverandre, på alle måter.
Så selv om ting ikke er slik nå, er det fint å kunne late som det i noen minutter. Det hjelper.
Marte Isaksen
24.08.2010 kl.17:15
Birgitte Annie
24.08.2010 kl.19:01
mewkid
24.08.2010 kl.21:26
carolin
25.08.2010 kl.14:29