Frykt

Min nye vakkrevakkrevakkre jakke.
Først og fremst bør jeg vel være glad over at jeg ikke er noe spesielt aktiv. Jeg syntes synd på folk som brenner for aktiviteter som dans, fotball, håndball osv, som får mononukleose (måtte bare bruke det kule navnet, haha). Selv om det er ille for meg å vite at jeg kanskje må ligge å glo hele sommeren, så blir jeg iallefall ikke revet vekk fra noe.
Eller jo, jeg blir revet bort fra det sosiale såklart. Vennene mine vet jeg har vært fjern de siste månedene, at jeg ikke har orka og vært med på ting, men nå har jeg iallefall en unnskyldning. Jeg håper bare dere forstår, og ikke dropper meg helt ut selv om jeg må være 80 år en stund fremover. jeg vet enda ikke hvor mye jeg kan gjøre før jeg bør stoppe, jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å ha det, jeg vet ikke hvor smertefullt det kommer til å bli å bare se på leppene til Levi. Jeg hater å ikke vite.
Jeg prøver ikke på noen "stakkars meg jeg er dødssyk" for det er jeg ikke. Det er bare at jeg er jeg er redd.Jeg vet ikke hva jeg har forran meg, og jeg hater det.
Oda
10.04.2010 kl.20:59
STINE FRIIS
10.04.2010 kl.21:17
Karoline
10.04.2010 kl.21:49
Ikke bekymre deg, mange må leve med merkelige sykdommer, og det går som oftest bra! Ha en positiv innstilling og stopp når du kjenner du bør. Ha det chill, og kos deg. :)
Elisabeth
10.04.2010 kl.22:04
Soma
10.04.2010 kl.22:08
Aslaug
10.04.2010 kl.22:15
Karoline
10.04.2010 kl.22:33
Charlotte
10.04.2010 kl.22:53
Det verste er egentlig at man er skikkelig sliten hele tiden.
June
11.04.2010 kl.01:56
Pia Margrethe
11.04.2010 kl.11:50
FRIDA
11.04.2010 kl.17:59
Sofie
11.04.2010 kl.17:59
Charlotte ♔
11.04.2010 kl.18:21
varg
11.04.2010 kl.20:12
lala lala bla
14.04.2010 kl.22:10