Stenbrott

Foto// meg.  Dere skal få slippe å se blomsterbilder på en stund nå, jeg lover.


I dag er jeg hun som skulle ønnske hun hadde isblåe øyne og sort langt ravnehår. Jeg er redd for å gå med bukser, og jeg er redd for å spise kjøtt. Hvor idiotiskt er ikke det? Men det er disse vakkre sorte buksene fulle av hull, det ser nesten ut som de har vært utsatt for en ulykke. De er vakkre, men tanken på knapper skremmer meg.

Så er det det å være til bry. Jeg hater å være til bry, og når jeg støtt og stadig må skyte frem " jeg spiser ikke kjøtt" går jeg imot meg selv. Men jeg vil jo ikke ha, jeg blir kvalm av tanken, forstår folk? Eller tror de du kun er ute etter oppmerksomhet?