Stenbrott

Foto// Tony Hallas

På netter som dette får jeg lyst til å gråte. Ikke fordi jeg ikke får sove, men fordi jeg ikke forstår. Jeg forstår ikke det med universer og galakser, jeg forstår ikke hvor liten jeg er. Jo, vi ser opp på tre tusen stjerner og tenker " det er mange stjerner" men vi aner ikke hva vi snakker om, det vi ser er ingenting sammenlignet med hvor mange det egentlig finnes. At noen ikke tror det finnes liv andre steder er patetisk etter min mening. Hvorfor skulle vi vært sentrum av alt? Hvorfor skulle alt dette ha eksistert, bare for oss. Nei, det finnes garantert andre der ute, ikke grønne menn, men kanskje noen som ser akkurat ut som oss, som også lurer på om det finnes noen andre der ute.

Det er så vakkert, iriterende og hjernevrengende, alt som har med dette å gjøre. Jeg blir kvalm når jeg ikke forstår, jeg vil gråte. Hvorfor? Ingen aning, jeg har bare så utrolig lyst til å forstå.