bloglovin

Stenbrott -


litt vondt

 




"Å våkne opp å vite at en ny dag har startet er et stort problem i seg selv. Jeg ligger våken om nettene, får ikke sove og noen ganger ønsker jeg at jeg sovner inn. Å gå ut av huset for å dra på skolen er mer demotiverende en noen gang. Jeg har mistet alt som heter konsentrasjon og mot, og klarer ikke å huske det som blir sagt mer en maks tre minutter. Jeg blir utmattet av tanken på at jeg ikke vet hva jeg skal. Jeg klarer ikke å gjøre det jeg skal, jeg klarer ikke å sortere tankene og fokusere. Jeg vet ikke om de andre føler at det er mye, men for meg er det en kamp å lese til prøver, skrive store oppgaver og ikke minst å være psykisk tilstede i timene. Når jeg ikke forstår blir jeg sint og kvalm, jeg får lyst til å gråte. Jeg blir sint for at jeg har blitt den jeg er. At jeg har sunket ned på et lavt intellektuelt nivå, og ikke lenger klarer å mestre skolen.

 

Jeg er ikke frisk, og det kan ikke lenger overses.  Tilpasset undervisning for elvene er et krav, men burde være noe man gledelig gjorde. Jeg har ca fire måneder igjen før dere aldri trenger å irritere dere over meg igjen. Fire måneder hvor jeg skal prøve å bestå i alle fagene, og føle at jeg ikke er noe dårligere eller dummere en de andre elvene. Alt jeg trenger, er litt annerledes tekning, mindre, men i gjengjeld hyppigere innleveringer. Jeg må vise dere at jeg kan, men jeg trenger å gjøre det på en måte som ikke får meg til å ville sovne inn hver natt."

 

Denne teksten skrev jeg for noen måneder tilbake. Det er vondt å lese, vondt å se at jeg ikke turte å snakke. Nå er det 40 minutter til jeg skal ha min siste eksamen, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å gråte av glede og utmattelse når den er over. I dag er ting mye bedre en de var, jeg er frisk og det skal jeg ikke overse. Jeg skal glede meg over at jeg klarte det. Nå starter et helt nytt kapittel. 


hesteflesk


det lukter hest av hendene og det klør i øynene.


kunstutstilling



før jul fikk klassen vår delta på et kunstprosjekt som het se(e) me(g). vi skulle ta et selvportrett, et bilde av interessen vår, maten vår, og hjemmet vårt. 


snartur



i'm alive. 


the terminator.

klarer ikke å bestemme meg! hva skal du være på halloween? 


om å gripe tak i en drøm når du ser den.



jeg har som så mange andre gått rundt og ikke turt. vært redd for å gripe sjansene som har kommet, redd for at det ikke fylte opp andres forventninger. nå har jeg endelig blitt modig, jeg har sagt det høyt. jeg vet hva jeg vil utdanne meg til, jeg har et mål som brenner som fyrverkeri inne i jakkelomma. jeg skal klare det, jeg må og jeg vil det mer en noe annet! man skal høre på andre sine råd, men når noe brenner så lenge og så mye, så vet jeg at det er det rette. ikke vær redd for å stå opp for det du tror og mener. om du tror du kan mestre det, så gå for det! grip hver bidige sjanse! jeg vet at et sted må det finnes en plass for meg, og en dag vil folk spørre etter meg når de trenger en ansatt. det gjelder bare å stelle seg opp med armene i kors og si at dette klarer man!

 

stå på, ikke gi dere, gjør det hjertet deres brenner for! det finnes ikke kontorplass for alle.

 

 


skull



etter å ha funnet ut at alt sminkeutstyret mitt har blitt kastet, kom ylva som en reddene engel! så da fikk jeg noe nytt, og i tillegg fikk jeg sminke henne. ble ikke det beste resultatet ettersom jeg manglet mange farger, men det ble da noe! 

(heller ikke lett å ta bilder ute når det er bekmørkt) 

 

om noen har noen ideer så hadde det vært veldig morsomt! trekker det jeg liker best så fort jeg får tid. 


en diva av en sommer

det er nå det er tid for nostalgi. ikke av den typen som har med barndommen å gjøre, men av den typen du ikke forstår at er over.

for hvor mange dager trosser vi oss ikke igjenom vinterkulden, med kun tanken og lengselen etter nakne føtter i brusende vann? vi venter på sommeren. venter. den kommer for noen dager, også slår den oss hardt i ansiktet før den forsvinner. for er det ikke sånn det er? vi dyrker denne årstiden, og vi får så vidt lov til å vinke til den. diva.

så sitter vi her. ser tilbake på bildene, har minnene, husker ordene. men husker vi egentlig den blå himmelen? var den noengang her? 





vegger av glass.



veggene er glass og ingen kan høre meg. jeg roper og sparker, men veggene nekter å knuse. 

men så smiler jeg. og i det samme sekundet blir veggene til vann. så danser jeg, og vannet faller sammen i en liten elv. så synger jeg, og vannet lar meg trå forbi. 



det er ikke så mye mer som skal til. 


susannah


foto//meg
modell// susannah svarstad eeg  


her er noen av bildene jeg tok av susannah i dag! var veldig hyggelig og endelig ha noen å ta bilde av til en forandring. bloggen hennes kan dere finne her.

 


steg for steg



to år og åtte måneder. vi klarer det sammen. for hver dag som går klarer vi å ta flere steg en vi noen gang har gjort hver for oss. ingen mann med stygt skjegg og  nasal stemme skal stoppe oss, og heller ingen andre. det finnes bare oss to i disse stegene.


gul tirsdag

ny sekk til 40 kroner. ny genser og nytt skjerf til null kroner. ahh, høst og loppis min elskede. 


avklippet gress



for når lysene slukkes og natten stjeler synet mitt, er det kun deg jeg ser gjennom tåken av natt. ingen har sagt at 365 dager kun består av idyll.  vi blir kvalt av de dagligdagse vanene som klynger seg til føttene våre. kjærlighet kan bli kvalt, og det er en tanke jeg ikke holder ut. så da gjør jeg det eneste jeg er ordentlig flink til. jeg sparker hardt ifra så trykket drar meg tilbake til de skyfrie dagene. du, meg, avklippet gress. 


firefly




hva enn du har på hjertet, slipp det ut. 


unge folk i parken

 

lørdag morgen skrek vekkeklokken ti over åtte. sola skinte inn gjennom vinduet, og jobbenergien var på topp! (ikke helt sant kanskje) vi hadde noen små timer på oss for å få istand scenen i parken før den ble full av folk.

plakater ble malt, stoff ble hengt opp og utstyr ble bært.



vi kunne ikke hatt mer flaks, sola skinte og det var varmere en noen annen sommerdag vi har hatt! folk koste seg og det var nesten som å være på festival igjen.





for en herlig slutt på sommeren og start på høsten! nå kan alle bare glede seg til jul, for da blir det konsert i teateret! = les : alle som bor i østfold kan glede seg til jul.


hits